RAMS MC og historien om et klubbhus
Historien om Rams MC er mer enn bare historien om en motorsykkelklubb. Det er historien om et langvarig kameratskap, motorsykler og et klubbhus. Hva som kom først og sist er ikke så viktig, men de sosiale og historiske begivenheter som har ført klubben inn i det 21. århundre er mange.
Trondheim på begynnelsen av syttitallet er en aktiv by for ungdom som digger biler, motorsykler og rock’n roll. Grensene mellom de forskjellige ”kulturene” er små, og det synlige samlingspunktet er på Torvet midt i byen. Når Hansen og Olsen har dratt hjem etter endt arbeidsdag er det motorsykler og biler som gjelder i den trønderske hovedstaden, og det er sjelden stille på torvkvartalet før etter 2-3 tiden på natta.
I 1974 får ”mc-gjengen” på Torvet ta over en gammel brakke fra krigens dager som ligger ved Lerkendal Stadion. Fra dag 1 blir klubbhuset bare omtalt som ”mc-brakka på Lerkendal”, og i dag er det vel få som ikke har hørt om Brakka (The Legendary Clubhouse). MC-gjengen tar navnet MC Trondheim , og i årene som følger restaurerer klubben Brakka samtidig som bevisstheten om hva de er og hva de holder på med øker. Inspirasjonen fra utlandet er stor, og selv om USA nok er opphavet til den kulturen de er i ferd med å forme er utviklingen i Sverige en enda større påvirkning. Kontakter blir etter hvert knyttet med svenske klubber, og det tar ikke lang tid før svenske Harley- og Triumph-choppere jevnlig dundrer inn i byen på besøk hos ”mc-gjengen”. Til stor glede for de trønderske bikere som føler en samhørighet med de svenske bikerne, men også til frustrasjon fordi mens svenskene kan kjøre fritt omkring med sine langgaflede choppere får de trønderske bikerne mangellapper, bøter og avskiltningsbegjæringer for manglende skvettlapper og høyt styre.
I 1977 blir det gamle sorte og hvite ryggmerket byttet ut, og klubben tar navnet Rowdies MC. Det nye ryggmerket er fargerikt med en dødningeskalle med en flagrende flyverhjelm. På denne tiden er klubben også vokst til å bli en av Norges største. En aktiv kjerne begynner å ta grep for å sile ut de mest passive medlemmene, samtidig som flere og flere vil ha tak i Harley-Davidson motorsykler. MC-Spesialisten i Oslo var tidligere Harley-importør, men har nå kuttet ut Harleys slik at Norge ikke lenger har noen regulær import. I stedet blir det å finkjemme landet etter brukte Harleys, og til ergrelse fra andre Harley-entusiaster rundt omkring i landet må de bare innse at trønderne kjøper opp det som er å få tak i og betaler det som blir forlangt.
Ved inngangen til åttitallet er klubben blitt en nesten ren Harley-klubb, og får mye oppmerksomhet rundt det. Selv om choppergodkjenningen i Norge ennå bare er en drøm blir det likevel bygd mange fine sykler, og det kommer stadige invitasjoner fra arrangører av utstillinger og mc-messer rundt omkring i landet som vil ha sykler fra klubben utstilt. På gata er det fremdeles å snike seg rundt hushjørnene og håpe at man ikke ble oppdaget av ”onkel”, eller å kjøre på prøveskilt til svenskegrensen for så å kjøre ”lovlig” i Sverige. Men det skal komme bedre tider for chopper-eierne, og de skal bli mange flere. For Trondheim er i en rivende utvikling, og byen vokser raskt og med det følger flere nye klubber.
Mot slutten av åttitallet er klubben igjen blitt stor i antall medlemmer, men til forskjell fra ti år tidligere er det aktive medlemmer. Utad fremstår klubben som én, men innad er det forskjellige syn på hvordan klubben skal drives og i hvilken retning. Det fører i 1988 til at medlemmene blir enige om å dele klubben i to etter en meget enkel brøk. Den ene halvdelen beholder Rowdies-navnet, mens den andre halvdelen beholder klubbhuset. Splittelsen fører til masse spekulasjoner i media, men den enkleste og riktige versjonen er det ingen som bryr seg om.
Medlemmene i Brakka tar navnet Rams MC. Ryggmerket blir hodet på en bukk (engelsk: ram), og i stedet for bue over og under blir ”Rams” og ”MC” selvstendige ord på vesten uten stedsnavn (underbue). Med nytt navn og nye ryggmerker går livet i Brakka sin vante gang. Medlemmene er ikke lenger ungdommer i kropp men fremdeles barn i sinn, og Rams er viden kjent for sin sosiale profil. Det er rett og slett vanskelig å sette i gang dype og seriøse diskusjoner, mens fliring til gamle og nye historier er dagligdags. Men på slutten av nittitallet dukker det opp en ny problemstilling. Rosenborg Ball Klubb er nærmeste nabo og holder til i den andre gjenværende tyskerbrakka på Lerkendal. Deres suksess på fotballbanen fører til behov for større treningsareal som betyr at Brakka må rives. Dermed er det duket for en David mot Goliat kamp hvor Rosenborg og Trondheim Kommune står på den ene siden og Rams MC på den andre. Saken får mye oppmerksomhet, og det er ikke mange i Trondheim som tror at Rams har noen sjanse. Men noen ganger blåser vinden i riktig retning, og med god hjelp fra andre klubber, politikere, samfunnstopper og kjendiser klarer Rams å dra i land et forlik. Etter to års kamp ”fredes” Brakka som eneste gjenværende kommunale bygning innenfor RBK’s imperium.
Og der er Rams i dag. Brakka – The Legendary Clubhouse – er fortsatt klubbens midtpunkt, og medlemmene, de er litt mer furet, litt mer værbitt, men de er de samme som du alltid har kjent. Som friluftsmennesker flest trives Rams best sittende på et buldrende amerikansk icon med vinden som river i håret bortover den endeløse highway.